10 år med Donald


Opprettet 7 år siden  
Like
25

Dette er en fornorsket versjon av en mimreblogg jeg nettopp har sendt til Pokerstarsblog.

Vi går tilbake til senhøsten 2001. Jeg hadde allerede spilt poker på nett i over et år, for det meste $2/$4 limit holdem, med betydelige tap. En kveld jeg satt hjemme foran PCen, fant jeg en ny pokerside, PokerStars. Jeg likte softwaren, og var ivrig etter å begynne med blanke ark på et nytt sted. Jeg måtte selvsagt ha et bra nick, og var på jakt etter noe enkelt, slående, nøytralt og internasjonalt. Jeg kikket rundt i stua etter ideer, og blikket stoppet på øverste bokhylle, som for øvrig ser helt lik ut i dag.



"Donald" ville jeg hete, og jeg gikk raskt tilbake til PCen for å registrere meg. Så fant jeg dette bildet av Donald Duck som ble min avatar på PokerStars fram til 2009.



Jeg forsøkte meg på noen freerolls i starten, med hundrevis av spillere og $50 i premier. Det ble litt kjedelig, så da var det raskt inn med $200 i ekte penger. Det ble gjort nye forsøk på limit holdem, normalt $2/$4, og med litt lodding på $10/$20, som var det høyeste som fantes på PokerStars.

I mars 2002, etter en del flere innskudd, ble jeg med i en 3000 FPP satelitt, der vinneren fikk en WSOP-pakke. Dette var den første WSOP-satelitten på PokerStars, og den hadde 343 deltakere. Jeg hadde god gli, og cruiset inn på finalebordet, der det var kun en premie, andreplassen fikk ingenting. Jeg ristet og skalv ukontrollert av spenning da jeg fikk AA i storeblind og min eneste gjenværende motstander gikk allin. Jeg ser fremdeles på dette som min viktigste turneringsprestasjon. Selvtillitten økte ti hakk, jeg ble tvunget til å ta spillet mer seriøst, og også å lære å spille live.

Seieren ble lagt merke til, og jeg tok mine første skritt her på forumet. Etter et par uker kom jeg meg til Hasle for å spille live. Der ble jeg tatt godt i mot av Fropsy, og traff også kjente navn som Bvdahl, Lars-Vegas, Persa, Danny, ØG, Tofo, Tiger, Generalen, Nils, Odd, Solen, med flere. Jeg fikk to fredagskvelder med live spill, før turen gikk til Las Vegas og WSOP main event.



Jeg kom på bord med Doyle Brunson og Antonio Esfandiari og muligens flere kjente. Helt på slutten av dag 1 var det slutt. Antonio limp-raiset meg med KK, og jeg maktet ikke kaste TT. Resten av turen gikk med til konstant grinding på $3/$6 og $6/$12 limit holdem på Mirage. Til tross for suksess i cash-gamesen hadde jeg svært lave forhåpninger om noen ny sjanse i WSOP main event.

Men jeg hadde tydeligvis lært en del, og resultatene på nett forbedret seg. En søndag i januar 2003 vant jeg den ukentlige $215-turneringen, som senere har blitt kalt Sunday Million. Den gangen var det 194 deltakere. Uka etter slo jeg følge med Balrog og Bvdahl til Commerce Casino i Los Angeles. Der grindet vi cash-games og turneringer omtrent døgnet rundt de neste ukene. Det er litt rart å tenke tilbake på nå. Den gang kunne jeg ikke få nok av poker. Et tregt 9-manns cash game bord trumfet de fleste andre gjøremål. Vel hjemme, og tilbake på jobb, var det bare å vente på neste feriemulighet.

Vi vet alle hva som skjedde sommeren 2003. Chris Moneymaker vant WSOP main event, og satte fart på pokerboomen. De neste tre årene var online pokers beste år. Det ble nesten altfor lett å vinne. Jeg hadde limit holdem fra $30/$60 til $100/$200 som mitt normale spill, men trivdes vel så bra i $30/$60 og $75/$150 Omaha High-Low.

Men medaljen har også hatt en bakside. Jeg har også hatt min del av nedturer, tidvis syk uflaks, håpløs game selection, tilt, frustrasjon og ødelagt datautstyr. På dårlige dager, når jeg endelig får slått av PCen, så prøver jeg å tenke på alt hva pokern har gitt meg, for å sette det hele i et større perspektiv. Det kan likevel ta noen dager å komme tilbake i balanse. Men når jeg begynner igjen, så skal det være fordi jeg liker utfordringen av å spille best på bordet, og ikke noen andre grunner.

Gratulerer PokerStars med 10 år med suksess, og takk til alle som har spilt på mine bord i den perioden.
Like
25
Kommentarer (6)

429.4808