Spillkonferansen.no

Spillkonferansen 2012

Det finnes et intervju på radiodonkr som omhandler deler av dette blogginnlegget, det finner du her

Norsk Tipping og Rikstoto inviterte til spillkonferanse med tittel Grenseløst Nettspill. Konferansen ble arrangert på Latter torsdag 9. februar. Jeg valgte å bruke en av mine dyrebare feriedager for å få med meg denne hendelsen fordi jeg er såpass nerdete at jeg liker å sitte å høre på folk snakke om ting jeg er interessert i. Og jeg er interessert i nettspilling og spillpolitikken i Norge. Så da sjefen ikke gjorde seg vanskelig, ble det slik.

Etter å ha kunne dra meg litt mer enn en halvtime lenger i sengen om morgenen kom jeg meg avgårde og ankom Latter i god tid før programmet skulle begynne. Lokalet var allerede halvfult av menn i skjorte og jakke eller dress, og kvinner i skjørt. Folk var i alle aldre, fra unge fremadstormende, til de mer modne menn med grått hår og forsiktig gangelag. Det var alt fra småfolk som knapt rundet 1,60 og opp til et par stykker som ruvet over 2 meter og godt over 100 kg for å si det forsiktig. Noen hadde fargerike klær som sikkert skulle uttrykke noe, uten at jeg klarte å fange opp akkurat hva. De fleste var relativt nøytralt kledd, men det fantes altså unntak.

Vi fikk små fangeskilt med navn og organisasjon vi representerte påskrevet, men slett ikke alle bar disse, iallefall ikke på synlige steder. Dette gjorde det litt vanskelig å vite hvem folk var. For her var det folk fra NT, RiksToto, Norsk Travselskap, Mottagerorganisasjoner som Røde Kors, Redningsselsakpet etc, Spillselsakper som Betsson, Come On!, Pokerstars etc, Spillavhengighet Norge, BlåKors, KultDep etc. etc. Etc. Slett ikke alltid like lett å vite hvem som var fra hvilken organisasjon. Lettere ble det jo heller ikke av at det var en del, som meg, som ikke var der som noe annet enn representanter for seg selv. Altså uten noen organisasjon eller forening i ryggen.

Vel inne i salen kom Åsleik Engmark ut på scenen og ironiserte litt over forslaget fra NT om nye spill, det er fint at de gamle ikke lenger trenger å bevege seg utenfor leiligheten sin, nå kan de jo spille bingoen sin over nett. Og så slipper man jo alt det sølvskrapet fra skrapeloddene når de blir digitale, noe som slett ikke er en dum ide siden mynten snart forsvinner og blir digitale de også. Og en del mer morsomheter i den duren før han avsluttet med en sang om det å være et tilleggstall i livets lotteri. Må ærlig innrømme at morsomhetene hans ikke imponerte meg nevneverdig, men det gjorde derimot sangstemmen hans. Karen kan jo virkelig synge! Norsk Opera har gått glipp av et talent...

Første pkt på programmet var syv trender som to foredragsholdere fra NT mente å kunne se i dagens spillmarked. Foruten de trangeste buksene nord for alpene, var dette svært interessant. Men buksene var faktisk såpass trange at det nesten var mulig å se hvilken religion han hadde bare ved å se konturene av saker gjennom buksa. Ikke spesiellt elegant og faktisk relativt forstyrrende. Skulle jeg ha vært i tvil om min legning, ble enhver tvil forvist etter den sjellsettende opplevelsen det var å måtte se denne mannlige kameltåen på scenen.

Men la oss fokusere litt på disse trendene som de mente å ha oppdaget i markedet, og de presiserte at det er flytende overganger mellom opptil flere av disse trendene. Det første punktet de tok opp var at de mente å se en stadig større kamp om kundemassen. NT har ikke lenger det samme grepet om norske spillere som det de en gang hadde, og de mener også at det er hardere kamper om de samme spillerne. Dette innebærer også mer aktiv og aggressiv markedsføring. En annen ting de mente å se var at superpottene har kommet for å bli. Og kommer til å bli større. Innføringen av Eurolotto senere i år vil gjøre nordmenn kjent med topppremier på opp mot 700 millioner kroner. Eurolotto vil komme i tillegg til Lotto og VikingLotto.

Et av de mer interessante punktene de dro frem var at de postulerte Skill =Thrill. Med andre ord kan det godt hende at man kna tjene penger på å bli god i ferdighetsspill, det være seg Wordfeud, Minesweeper, AngryBirds eller hvasomhelst av andre spill. De viste for eksempel at det i Fifa11 var muligheter til å sette opp turneringer og serier eller enkeltkamper med pengeinnsats, og dette mente de var et uttrykk for en større trend i markedet. I nær relasjon til dette pekte de også på at flere rene underholdningsspill som Ludo, Yatzee og Monopol også kan tenkes å kunne bli pengespill, med premier til vinnere av enkelt spill eller turneringer. Opptil flere av tilbyderne av underholdningsspill på nett har i dag en lekeøkonomi hvor man kan vinne poeng eller lekepenger som man senere kan benytte til å kjøpe ting for. Skrittet over til pengespill er ofte umerkelig lite, og det ble hevdet at det kan bli vanskeligere å finne skille mellom underholdningsspill og pengespill i tiden som kommer. I den forbindelse kunne det være fristende å lansere begrepet EnterGaming, altså en kombinasjon av entertaining og gaming, omtrent på samme måte som man i pedagogikken snakker om Edutainment, som er en kominasjon av Eudcation og Entertainment.

Ingen får noen premie om de gjetter på at en av de nye trendene man presenterte var Social gaming. Muligheten til å samle sine venner for et vennskapelig slag Battleship, Ludo, Wordfeud eller hvilke som helst spill, og å kunne sette opp en liten premie til vinneren er det ikke vanskelig å se at har noe for seg. Zyngapoker på Facebook er kanskje det tydeligste eksempelet, hvor man kan skryte av hvor mange chips man har vunnet og invitere sine vener til dueller osv. Det samme kan man si om mobilitet. At den første som klarer å lage en skikkelig brukervennlig app for sportsbetting og livestreaming av sportingevents vil kunne gjøre store penger på det. Mer og mer foregår på mobile plattformer og det er naturlig å tro at det vil bli flere og flere spontane spill. Kanskje ser man at en nøkkelspiller på et fotballlag tryner på glattisen og ikke kommer seg opp igjen, og det å da umiddelbart sette et bet på at denne spilleren eller laget hans ikke gjør det veldig bra i de første kampene kan være en god ide. Om man har en mobil med passende apps vil man rekke å sette bettet før oddsen justeres etter den nye situasjonen.

Det ble også nevnt at spill fungerer som en verdi-øker. Sport er mye gøyere å se på om man har satt penger på utfallet. Eller som Ingebrigt Steen-Jensen en gang sa det, «å se på fotballkamper uten å ha tippet er som å onanere uten utløsning» Vi ser stadig oftere at bettingselskaper kjøper rettigheter til sportshendelser, og streamer dem online samtidig som de tilbyr livebetting på alle mulige slags spill underveis i kampen; hvem scorer det neste målet, hvem får den neste corneren, hvem får det neste gule kortet etc.

Hans Martin Nakkim kom senere med en ekstra trend som han mente å se i dagens spillemarked; nemlig at det er hyppigere trekninger, og kortere spill. Det blir mindre og mindre spill av typen hvem vinner kampen om en uke, men mer og mer av den type livebetting som er beskrevet overnfor.

Ellers var det et variert program som fremdeles ligger ute på spillkonferansen.no. for de som måtte være interessert i det. Et av de tørrere innleggene var også det mest lærerike. Rolf Francis Simms fra Kult.Dep. snakket om reguleringen av internettpengespilling i EU. Og en av de tingene jeg merket meg var at de 27 landene som var med i EU inneholdt godt over 40 forskjellige juristiksjoner. Opptil flere land har flere forskjellige delstater som har sine egne regler og begrensninger på hva de tillater av internettpengespill. Det er med ander ord lenge å vente før det kommer noen helhetlig regulering av hele EU. Men prosessen er i gang, og det er laget et «Green paper» som er et faktainnsamlingsdokument som kartlegger dagens situasjon. Jeg mistet fort tellingen på hvor mange ganger den godeste Simms sa at dette dokumentet skulle følges opp av forskjellige insitusjoner innen EU systemet. Men jeg merket meg at han ikke sa noe om nøyaktig hva de fosrskjellige insitusjonene kommer til å følge opp, ei heller sa han mye om hvordan de ville følge det opp. Så lærdommen man kan trekke ut av denne programposten var vel at det enn så lenge ikke vil være felles regulering innen EU av internettpengespill.

Neste punkt på programmet var Atle Hamar fra Lotteri og stiftelesetilsynet som vurderte i hvilken grad de har mulighet til innflytelse på prosessene i EU, og det var slett ikke lett for en stakkar å få noen klare svar fra den karen. Jeg vet ikke om det at det begynner å bli noen år siden jeg satt på skolebenken sist slo inn nå, men jeg fant det slett ikke lett å få noe ut av Hamars foredrag. Det trenger ikke si så mye om hverken Hamar, foredraget hans eller konferansen, det kan like gjerne være mitt hode som trengte mere koffein eller andre skjerpende substanser for å henge med.

Et punkt jeg hadde gledet meg en del til var «Gråblikk» på Green paper med Hans Martin Nakkim CEO i comeon.com. Han snakket en del om hvorfor de ikke respekterte det norske spillemonopolet. Og forklaringen var forbausende enkel. NT og Kult.Dep. sier at vi trenger et spillemonopol av hensyn til de svake gruppene i samfunnet. Det er altså snakk om sosial kontroll. Men hvorfor annonserer de da spillene sine såpass offensivt? spør Nakkim. Dersom sosial kontroll er begrunnelsen til monopolet, undergraver de monopolets berettigelse ved å annonsere offensivt. Og da synes ikke han at det er noe poeng å respektere monopolet. Nå nevnte han ingen eksempler på statlige monopol som han respekterte, så jeg valgte å ta dette utsagnet med en klype salt. Det virket mer som en slags rasjonalisering i ettertid, enn som et beveggrunnlag. Men om Nakkim kan vise meg steder de ikke opererer fordi de respekterer monopolistenes eksistensgrunnlag, (snarere enn at de ikke har ressurser til å operere i de distriktene der også) da skal jeg kjøpe argumentasjonen hans.

Dette leder meg over til en litt negativ sak. Nakkim fremstår slett ikke verst på scenen og har åpenbart tenkt gjennom sakene sine, det var det opptil flere av representantene fra andre spillselskaper som ikke hadde gjort. For eksempel overhørte jeg opptil flere ganger folk som lo av, eller ironiserte over Lill-Tove Bergmo fra spillavhengighet Norge. Rett nok var noen av hennes formuleringer ikke spesiellt gode, men det var direkte unødvendig å latterliggjøre hennes innspill, noe jeg hørte flere ganger under konferansen. Nå skal ikke jeg nevne hvilke spillselskaper dette gjaldt, men det var flere av dem. Og det er litt forstemmende at representanter for disse selskapene ikke er villig til å ta problematikken rundt uheldig spilleadferd, og de som jobber med denne, mer på alvor. Det er helt i orden at man er uenige, slikt må man regne med, men det er unødvendig å ironisere over innleggene til en forening som har en viktig funksjon.

Å tro at man kan sanke inn penger gjennom spill, men ikke samtidig ta deler av utgiftene til behandling av de som utvikler uheldige spillemønster er både naivt og skadelig. Det alle minste man kan gjøre er å faktisk høre på, og ta på alvor de tingene som blir sagt fra foreninger som Spillavhengighet Norge og BlåKors og andre som jobber med denne problematikken. Her har man et stykke å gå. Man må tenke på at man er på slike konferanser som representanter ikke bare for sitt selskap, men også for kundene til dette selskapet, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke likte å se at et selskap jeg har spillt en del hos ikke tok disse problemene mer seriøst enn at de tillot seg denne oppførselen. Nå merker jeg at jeg fremstår som forbausende moralistisk, men det kan jeg faktisk stå for at jeg er i denne saken. Dersom bransjen ønsker å bli tatt seriøst, må de selv begynne å opptre seriøst, og det aller minste jeg forventer av seriøse aktører er at de lytter til og faktisk tar på alvor de utfordringene som problematisk spilleadferd utjgør. [End Rant]

Det var også en sak om Aftonbladet i Sverige som syntes det var rart at de ikke kunne trykke reklame for gambling i sine aviser eller på sine hjemmesider, når man kunne sende reklame på tv til hele Sverige. De vurderte å flytte sine servere til utlandet for å omgå reklamebegrensningene og snakket varmt om yttringsfrihet og lignende ting. Gunnar Stavrum fra Nettavisen var langt roligere med yttringsfrihetsargumentet, men tok opp en lang rekke spennende problemstillinger de opplevde. Nettavisen har jo et samarbeid med NT om spill og har både trav og oddstips med lenker til NT's spillesider. Men de får ikke lov til å snakke om hvilke odds man kan få på de samme spillene andre steder, noe som på mange måter kan sies å være redaksjonellt stoff om spilltilbud, men som altså rammes av reklameforbudet. Og han reagerte også på at de hadde fått påpakning for at de hadde skrevet for mye om poker en periode, og at dette nok etter Lottri og stiftelsestilsynets mening kunne falle inn under markedsføring, og dermed var ulovlig. Men de har ennå ikke valgt å prøve slike ting i retten, hovedsaklig fordi det ikke har vært noen gode nok saker å bruke de nødvendige mengder tid, ressusrer og penger på.

Debatten til sist bestod av Lars Sponheim, Hans Martin Nakkim, Tove Paule, Yngve Halléen, Olemic Thommesen (Høyre) og Gunn Karin Gjul (Ap). Grei nok debatt, men for mange deltagere til at det ble gjort noe mer enn bare litt overflateskraping. Det ble ikke sagt noe som ikke allerede har blitt sagt og skrevet mange steder før, så lite nytt å rapportere om derfra.

Derimot var det interessant å høre fra Lars Sponheim, styreleder i NT, om hvorfor de ikke ville tilby poker. Og det var ikke pokeren det var noe i veien med. Snarere var det helhetsvurderingen av spillermassen, publikum og pokerens posisjon i samfunnet. Sponheim nevnte at når folk reagerer såpass mye på det han mente var en relativt uskyldig søknad om ansvarlige spill, så kan man jo bare tenke seg hvordan de ville reagere om man skulle tillate poker, et av de mer uglesette spillene i Norge. Han var ganske så avvisende til at NT skulle kunne tilby poker på lang, lang tid. Og på spørsmål om det noensinne ville kunne bli live-kasino i Norge, bare flirte han og sa at det neppe kom til å skje. I alle fall ikke om han hadde noe å si om saken.

Det kan være vanskelig å argumentere mot ham når det gjelder publikums innstilling ovenfor poker. I alle fall nå, men om ti år vil ting muligens se litt annerledes ut. Da vil dagens undgdommer i 20årene være godt og vel ferdige med sine utdannelser og begynne å komme seg inn i mer sentrale posisjoner i samfunnet, også i politikken. Og muligens kan vi håpe på en gradvis vridning av pokerens image bort fra røykfyllte bakrom men gorillaer i døren og over mot vennligsinnede og åpne klubber hvor folk har det hyggelig med kort og pengespill. Spillermassen, derimot, kan man lett finne ting å utsette på. Det burde ikke være spesiellt vanskelig å se for seg et nettverk av statlige spilleoperatører som har et felles pokernettverk. Jeg har ingen problemer med å se for meg at f.eks Norge, Sverige, Finnland og sikkert et par andre land kunne samarbeide og slå sammen sine spillermasser til en stor fellesgruppe. Denne gruppen vil helt sikkert være stor nok ikke bare til å forsvare utgiftene ved utvikling av programvare, men også være stor nok til å skaffe skikkelige felt og folk på de fleste nivåene.

I min forrige blogpost var jeg positiv på pokerens vegne til NT's søknad om nettkasino. Jeg trodde den var et skritt i riktig retning. Det tror jeg ennå, men jeg tror samtidig at veien frem er lang, svært lang. En formulering jeg har fått litt sansen for i den forbindelse var Deltidspoker som i sin nyttårsblogg sa at han ønsket å fylle i noen dråper i legaliseringshavet, og det er vel omtrent der vi er ennå. NT's nettkasino er kanskje å regne som en tilitersdunk i havet for pokerens skyld, men det er langt igjen ennå. For å si det mildt.

Men det er ikke bare mørke, NM i gratispoker arrangeres i helgen, og det er et kjempemessig tiltak som har fått over 500 deltagere fra store deler av landet til å samles, og TV2 var innom og filmet. Stor mer positiv oppmerksomhet kan man vel knapt nok få, så en stor takk til Fropsy og Woody som har lagt ned mange timer (og sikkert også penger) for å få dette til. Selv ble jeg effektivt slått ut etter å ha floppet hus med 88 på hånd og 833 i flopp. Bare synd da at karen til min venstre sitter med 33 på hånden. Det gikk som det måtte gå, og jeg dro heller hjem og gjorde ferdig dette blogginnlegget